Amming eller kunstig ernæring – det er nok argumenter til fordel for hvert alternativ. Vi har gjennomgått dem og demontert dem for å finne ut hva som egentlig er bedre.
| Metode for ernæring | Fordeler | Ulempe |
| Amming | Naturlig og mest gunstig ernæring for et barn | Det er ikke alltid mulig, fordi moren kan ha sykdommer eller trenger å ta medisiner |
| Gir et balansert inntak av stoffer som er nødvendige for barnets kropp | ||
| Amming har en positiv effekt på den psykologiske tilstanden til mor og barn | ||
| Det er en potensiell beskyttelse mot infeksjoner | ||
| Det er gratis | ||
| Sparer tid på matlaging | ||
| Barnet blir vant til forskjellige smaker | ||
| Melk blandinger | Gi et terapeutisk kosthold når det er nødvendig | Det kan være intoleranse mot kumelk |
| Mulighet for korreksjon av kaloriinnhold i tilfelle prematuritet | Formelen er nær morsmelk, men samsvarer ikke helt med den | |
| Du kan mate uten mor når det er et slikt behov | ||
| Jo bedre blandingen er, desto dyrere er den |
Hva du trenger å vite om morsmelk
Med morsmelk får barnet pre-og probiotika som fyller tarmene og tillater det å fungere normalt. Sammensetningen «tilpasser» seg behovene. Melken til moren til en prematur baby er forskjellig i kjemiske egenskaper. Sammensetningen av fettene er unik og gjør at kroppen kan utvikle seg fullt ut.
Amming anbefales å fortsette i seks måneder fra fødselen av babyen. Deretter blir blandinger og faste matvarer gradvis lagt til dietten. Det er ingen grense for nøyaktig når du skal fortsette å amme.
Hva du trenger å vite om blandinger
Det finnes separate typer blandinger for barn med ulike behov – for prematuritet, laktoseintoleranse, gjærmet melk, hypoallergen. Tilpasset mat fra kumelk er i tillegg beriket med karbohydrater.
Tilpassede blandinger, som oftest brukes til friske barn, er beriket med bryst-og kumelkfett, samt prebiotika.
88 – FZ anses tilpassede blandinger å være matvarer basert på kumelk, så nær morsmelk i kjemisk sammensetning som mulig.
Fra fødselen, blandinger merket med tallet «1». Representanter brukes-Nutrilon-1, HiPP-1, Humana-1. Fra omtrent 8 måneder begynner mating med melkeernæring med etiketten «2» . De har allerede en annen sammensetning enn de tilpassede.
Når kunstig ernæring er nødvendig
Det er forhold der overgangen til melkeblandinger ganske enkelt er nødvendig.
Dette gjelder kontraindikasjoner for amming:
-
kroniske sykdommer hos moren, ondartede neoplasmer;
-
alvorlig psykisk sykdom;
-
hepatitt C, HIV-infeksjon;
-
behovet for langvarig bruk av medisiner.
Fra barnets side er det også kontraindikasjoner. Dette er en metabolsk lidelse, nemlig fenylketonuri og galaktosemi. I tillegg kan moren ha agalakti, det vil si fravær av morsmelk. Kunstig ernæring vurderes også i tilfelle når en kvinne er i alvorlig tilstand etter fødsel, har opplevd sjokk og postpartum psykose.
Forskjeller i sammensetning
Brystmælk er en ideell mat for en nyfødt baby. Professor Peter Hartmann, en ekspert på amming, bemerker at kumelk inneholder et farlig nivå av natriumsalt for barn. Samtidig brukes den til fremstilling av babymat. Men morsmelk inneholder en liten konsentrasjon av natrium.
Følgende komponenter kan tilsettes til blandingen:
-
laktose og søtningsmidler som fruktose, mais sirup;
-
fettsyre;
-
vegetabilsk fett;
-
aminosyrer, enzymer;
-
probiotika;
-
vegetabilsk og animalsk fett, mineraler.
Morsmelk inneholder mer enn 1000 proteiner. Selv de beste produsentene av babymat kan ikke oppnå dette. I tillegg har noen oligosakkarider nettopp begynt å bli syntetisert, noe som betyr at babymat ikke snart kommer nær brystet.
Kilde: Beck KL et al. «Sammenlignende Proteomikk Av Menneskelig Og Makakmelk Avslører Artsspesifikk Ernæring under Postnatal Utvikling». J Proteome Res. 2015.
Som er bedre
Det vil alltid være motstandere av både kunstig og naturlig ernæring. Tvister er ikke bare mødre og barneleger, men også forskere fra hele verden, så det er veldig vanskelig å avgjøre hva som er bedre.
Amming er naturlig og riktig. Han bør gi preferanse når det ikke er noen hindringer. Men hvis moren ønsker å nekte et slikt matalternativ, er det et verdig og ikke mindre nyttig alternativ. Samtidig er det verdt å være spesielt oppmerksom på valget av selve blandingen for ernæring. Det bør gjøres på grunnlag av kumelk.
Det er ingen signifikante forskjeller hos barn som er på naturlig og kunstig ernæring. Det er ingen bevis for at en baby får bedre immunitet ved å få næringsstoffer ikke fra mors morsmelk. Valget av ernæring er i stor grad påvirket av tilstanden til babyen og morens helse. Når det er indikasjoner for å bytte til blandinger, er det ingenting galt med det.
Hva er fordelene og ulempene ved amming sammenlignet med kunstig ernæring?
Hvilke fordeler og ulemper er det med amming sammenlignet med kunstig ernæring?
Fordeler med amming inkluderer at morsmelk er skreddersydd for babyens behov, og det inneholder essensielle næringsstoffer som styrker immunforsvaret og beskytter mot infeksjoner. Amming kan også bidra til en tettere bånd mellom mor og baby, og det er økonomisk og praktisk, da melken er alltid tilgjengelig og i riktig temperatur.
Ulemper med amming inkluderer mulige smerter og ubehag for moren, spesielt i begynnelsen, samt begrensningen i at kun mor kan gi melk. Det kan også være vanskelig å avbryte ammingen hvis det er nødvendig, og det kan være en utfordring for arbeidende mødre å opprettholde ammingen.
Kunstig ernæring, som morsmelkerstatning, gir fordelen av å være en praktisk alternativ for mødre som ikke ønsker eller ikke kan amme. Den kan være en god løsning for mødre med visse medisinske tilstander eller for babyer med spesielle ernæringsbehov. Kunstig ernæring tillater også både foreldre og andre omsorgspersoner å dele ansvaret for å mate babyen.
Ulemper med kunstig ernæring inkluderer at morsmelkerstatning ikke har de samme immunstyrkende egenskapene som morsmelk. Den kan også være kostbar i lengden og krever tid til tilberedning og sterilisering av utstyr. Noen babyer kan også oppleve allergiske reaksjoner eller fordøyelsesproblemer med kunstig ernæring.
Amming har flere fordeler for både mor og barn, men det kan også være utfordrende. Kunstig ernæring som morsmelkerstatning er et alternativ for de som ikke kan eller ønsker å amme, men det har også sine ulemper. Det er viktig å veie fordelene og ulempene av begge alternativene og velge det som passer best for både mor og baby. Det viktigste er at babyen får den næringen den trenger for å vokse og utvikle seg på best mulig måte.
Hva er de viktigste forskjellene mellom amming og kunstig ernæring, og hvilken metode er egentlig bedre for babyens helse? Er det mer fordeler ved å amme enn ved å bruke kunstig ernæring, eller har begge sine egne fordeler og ulemper? Jeg trenger mer informasjon for å kunne avgjøre hva som vil være det beste alternativet for mitt barn. Takk!